1955 på ODDØYA

Oddøya.1955  (mormor og morfar)

Dæ ho ikke visste då va at det var siste våren at de ble smålam og småkalva på Oddøya . Ho bestemor og han bestefar hadde så smått begynt å planlegge flytting til Sleneset eller åt Moflagodden nermere bestemt. De syns de var begynt å bli for gammel tel å livnære seg på Oddøya, og dæ blei for tongvint å bo der ute i verran . Ho bestemor syns det var tungt å driv med flere dyr på båsen og alt fjøs-stellet. De måtte jo i båt bestandi når de sku både på butikken,til doktor og besøk ongan og barnebarnan sine. Å han bestefar kun jo driv sjyen fra Moflagodden der de sku få tomt med kaiplass til båten. Dessuten hadde nesten alle flyttet inn til Sleneset, det va i alt 4 hus på Oddøya såvidt ho huska. Folkan på Moen hadde også bestemt seg til å flytte innover på Sleneset. Han Kåre og ho Olga (ungfolkan på Moen) syns de vart for tongvint når ongan sku på Skola. Ongan måtte jo bo hos andre folk på Sleneset mens de gikk på skolen.  Nei dæ va ikke liv laga å bo på holman lenger. Ho bestemor og han bestefar flytta fra Svenningen  til oddøya i 1928 . Då arva mora hennes bestemor et hus i Reløy (ein holme litt lenger sør) etter en bror som ikke hadde barn og som va enkemann. Dette va i 1922. I 1928 va huset flytta til Oddøya og det var det som vart bestefarhuset på Takhåjen. De hadde då med seg di fire eldste unga som ble født på Svenningen og de fikk 3 tel mens de bodde på Oddøya. Yngstemann va no også voksen ungdom og var også delvis forlatt rede som sistemann. Men alt dette visste ho ingenting om den vårdagen i 1955 da ho sku å sjå littlkalven hennes bestemor. Det va nok noe av den voksensnakket som ongan ikke behøvd å vit,  ikke enda i hvertfall.

Men det var godt å komme på Oddøya og no såg ho husan, ho hadde hiva av seg regnkåpa og sto oppreist i fremmerskøddæ på lettbåten hans bestefar. Dæ var en sånn båt med motorkasse litt bak, messanmaster og lang styrvørre og no såg ho at han bestefar drog i reveseringen for å ta båten litt attover slik at han ikke gikk i fjæra men kom seg fint innåt kaie. Heldigvis var det flo sjy så det var enkelt å kom seg på land. Ho bestemor kun bare skræv seg ut av båten og på kaie. Og det kun nesten ho også endå ho hadde randselen og regnkåpa i eine handa. Bestemor og han bestefar måtte ha opp handelen sin tur båten og det tok litt tid så ho sprang i forveien. Det røkte ut av pipa så det måtte jo va noen heime. Ho hadde ikke villa sport ho bestemor kem som va heime, nei ho vil heller ha det som en overraskels å få sjå kem som va  der. Forresten så bråka den dær motorn i båta så mye at det var vanskelig å snakk med de voksne på turn utover. Ho bare låg eller sto der i frammerskotten og kjente båtens bevegelser på havet, den vugga litt og ho la seg ned å såg oppå himmelen der alle fuglan va i aktivitet. De skvaldra og holla når de kjørte forbi holman. Ho trudd kanskje de vil skrem folkan til ikke å kom på land og ta eggan demmers. Det var forresten mye beire å kjør me lettbåten enn den båten me styrhus på og lugar nede. Det var jo litt varmere men det va så stygg ei lukt at ho fekk sjyverk og måtte som regel opp å spy. No va ho endelig  framme så no sprang ho på raske føtter oppover skjybakken og inn i byslage. Smetta av seg støvlan og gikk inn i kjøkkenet. Der var det ingen, ho for ut igjen, på mæ støvlan og sprang ut i kottet. Dær sto han onkel Jan, han sto me høvvelbenken hans bestefar og dreiv med noe. Neimen e det du som kjem sa han, ke du ska gjør her vil han vett. Eg ska å sjå littkalven og så kanskje vi ska finn navn åt han svarte ho.  Ke e dæ du hold på me spurte ho og såg på trebitan som låg framfør han. Eg tenkt å lag til en skammel sa han, te deg sjøl vil ho vett. Det e no sekkert nån som vil ha den, trur du ikke det. De sto å småprata ei stund om skammel han sku lag og korsen han sku gjør det og om han sku mal den og korsen farge dæ sku va på den. Eg ha no heller villa hatt ei seng åt dokka mi heime sa ho stillferdig, kan ikke du lag ei te meg spurt ho så fint ho bare kunn. Joo  vess du e snill så, kanskje det, ska den va pass stor da sport han, ho viste han me hendern omtrent kor lang dokka va. Det var forresten en dokkemann og han hette flysoldat BOM og han vil sekkert bli glad om han fikk seg egen seng. Eller kanskje han kun ligg ved siden av ei av smådokken hennes. Ho hadde to som hadde ordentlig hår De hadde ho fått i Lofotgava og va veldig, veldig fin, ei hos han pappa som hadde gult hår og ei hos han onkel Erling som hadde brunt hår. Begge to kunne lokke at auan når de la seg. Ho hadde de nesten bare til pynt, va så redd for at de sku bli ødelagt,men hves di hadde ei ordentlig seng kunne de få ligge i den.  Ho ha alder hatt ei ordentlig dokkeseng før og ho va hoppanas gla da ho sprang inn igjen. Tenk om ho fikk seg ei ordentlig fin dokkeseng me seg heim.

 Ho bestemor og han bestefar va kommen opp fra sjyen me varan sine og holdt på å sette de på plass i spiskammerset det som va mat  og ellers det andre på sine plassa.  Det va nesten blitt kveld og ho bestemor tok på seg fjøsklean for å gå i kveldsfjøsen før det ble for mørkt. Dæ var ikke ordentlig mørkt men de va så små vindu i fjøsen at om dæ ble mørkar mått ho ha med fjøsløkta og dæ vill ho helst slepp. Ho hadde nok å bær på når ho sku inn igjen. En eg då ska ikke eg få vær med i fjøsen sport ho. Kan ikke du vent til i morratidlig spurt hu bestemor å såg litt bedanes på ho,så slepp vi å finn fjøsklea til deg i kveld, du kan ikke gå i fjøsen i de derre klean, dæ blir fjøslokt a deg både i håre og på klean. Og i kveld kjem ho Anny og ho Lovise heim og du kan gå i fjøsen sammen me jenten i morratidlig. Det er ikke sekkert at du får ligg på loftet demmers i natt om de er fjøslokt a deg sa ho bestemor.  Det va nok ganske avgjøranes og ho ga seg med en gang. Bi dæ lenge før de kjem spurt ho.  De kjem no helt sekkert før de ble ordentlig mørkt sa han bestefar. Ke di kjem me då vil ho vett. Du ska sjå at de ha ordna seg skjyss sa han bestefar. Å nei tenkt ho ikke de derre ekle karran fra Lovund, håpa ikke di ska va her iallfall.  Og riktig nokk det vart ikke lenge før di hørt båten kom tøffanes attåt kaie ne mæ skjyen. Ho tok på seg bestefar sine sko og subba seg nedpå skybakken, og riktig nok det va ekklingan som kom. De hadde ikke stoppa motorn så ho håpa på at di sku far me engang. Heldigvis kom de ikke oppover Ho Anny og ho Lovise ga de kvar sin klem før di gikk om bord og kjørte videre. Ungjentene tok veskene sine og kom oppover. Då førstan såg de ho som sto på skybakka i altfor store sko og venta på de. Nei men stakkars jente sa ho Lovise du har jo så trange sko på deg. Dæ går vel ikke an å kappspreng i di skoen dær. Nei dæ gjør det ikke svarte ho. Men de for vel heim igjen de lovundkarran vil ho vett. Koffør va dokker go mæ de før de for spurt ho. Såpass mått de no få førr skyssen mente de. Att dokker hær, dæ hadd ikke eg gjort i hvertfall slo ho fast. Trur du e misunnelig sa ho Anny, men jeg kan si at du og vil ha godkjæke når di kjem å henta oss igjen. Kjem de verkelig å henta dokker og, kan dokker fortæl meg e dokker kjæresta med de dær ækklingan. Ho røss i hollet ved tanken på å få gokjæke hos de.Dæ sku ho helt sikkert ikke ha. Jentene bare såg på kvarander og flira.  Veit du ke eg har her spurt ho Anny og løfta en gråspettat firkanta koffert. De dær ekklingan har lånt oss grammofon sin i helga. Dæ va vel ikke så verst.  Ho vart kjempeglad men viste dæ ikke før ho likte ikke lovundkarran i hele tatt, ingenting me di likte ho, kanskje bare grammafon men dæ sku ho ikke si noe om.  Har dokker fått lånt platen og sporte ho, den der me Søstrene Bjørklund. Ja da vi har det svarte Lovise.   Di gikk inn alle tre, ho vart litt etter fordi ho ha så store sko og måtte subbe oppover sjyveien. Han bestefar kom ut på trappa og vil vett om nån ha sett skoen hans, ho Anny bare peika for å vise han kor de var. Ja de va jo akkurat passele ser eg sa han. Men har du ikke noe sjøl å ha på skankan fesjæ sa han og satte auan i ho. Eg sku jo bærre nedpå sjyveien å sjå om ho Anny og ho Lovise kom kom  forsvarte ho seg. Hadde ikke tenkt å gå langt altså. Nei dæ sei seg vel sjøl at du ikke kjem deg så langt i de småskoen du har på skankan. Ho sparka skoen av seg slik at han sjøl kunne ta de på seg for så gå å hente ei fanga ve så dæ ikke slokna i ovnen fordi ho bestemor trengte varmtvann tel å vask seperatorn, silen og det derre. Ho bestemor va allerede kommen fra fjøsen og sto å drog seperatorn, han mons satt på gulvet og slekte siladrøpen tur silen som va satt på gulve til han. Dæ fikk han bestandig før ho bestemor vaska opp melkarbøtta, silen og seperatorn. Silen og melkarbøtta ble hengtpå spikere og kroka uti spiskammerset slik at det var klart til i morratidlig.