Avrundet rektangel:

                                                                                                                                             Rosenrothelgeland.com
Tekstboks:

 

 

 

Forskning omkring Rosenrot de siste årene har vakt stor interesse.

Planten har nemlig en såkalt adaptogen virkning , det vil si at den øker kroppens allmenne tilpassningsevne og dermed dens motstandskraft. Den virker på hele kroppen, og i motsetning til mange andre medisinsplanter er ikke virkningen knyttet til et spesielt organ.

På grunn av lang og omfattende forskning i mange land, vet vi nå at Rosenrot er uskadelig og gir ingen bivirkninger, verken på lang eller kort sikt, den kan  derfor være et nyttig og naturlig legemiddel for mange

 

Flere kliniske  undersøkelser viser at ekstrakt fra rosenrot  bl.a. har positiv virkning på mennesker som trenger forhøyet oksygenopptak for økt utholdenhet, eller for å klare seg bedre under opphold i store høyder hvor oksygenkonsentrasjon er lav.

Tilsvarende virkning skal også være påvist hos idrettsfolk som er avhengig av høy oksygenopptak for å ha stor utholdenhet. Rosenrot fungerer ikke som et dopingsmiddel da den bare er en god medisin som støtter den friske og naturlige organismen, og dermed gjør at kroppen kan finne harmoni.. 

 

 

Planten vil utvilsom ha positiv virkning på hjertet, ved at den kan minske mengden av stresshormoner. (Planten blir nå også forsket på innen kreftbehandling, uten at det foreligger noe resultater enda.)

 

 

 

Planten har ellers blitt brukt som mat, både i Norge og andre nordlig strøk. I Alaska har eskimoene anvendt rosenrot som grønnask, og det hevdes at de fremdeles bruker den. Den blir kokt og blandet i gryteretter, eller de ferske bladene blir spist direkte. Ferske blader inneholder mye vitamin C, og ble derfor, i middelalderen, brukt som middel mot skjørbuk.

 

Rosenrot er også tillagt andre medisinske egenskaper fra gammelt av.

Samene har hatt tradisjon å koke rosenrot og drikke vannet som urindrivende middel.

I Islandsk folkemedisin ble rotavkok betraktet som styrkemedisin, og den ble brukt mot diaré og blodsott, nyresvakhet og munnsår.

 

Å vaske håret i en låg kokt av rosenrot , eller kanskje enda bedre, å gni hodebunnen inn med olje tilsatt roseerotekstrakt, skulle gi både god hårevekst og et velduftende hår.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   Rhodiola rosea

Rosenrot er en plante som vokser i store mengde på øyene  her på Helgelandskysten. Plantens krav til jordsmonn og lys i vekstperioden synes være meget gunstig her nord.

 

 

 

 

 

Rosenrot setter i gang legende prosser i kroppen uten å forstyrre den naturlige balansen. Produktet er såkalt adaptogen, den tilpasser seg kroppens behov.

Planten har ingen påviste bivirkninger verken på lang eller kort sikt.
Tekstboks: Mens ginseng er den planten som hittil har vært i søkelyset som generelt styrkemiddel, vil rosenrot trolig få like stor oppmerksomhet i årene som kommer. Selv om planten har vert kjent som folkemedisin i mer enn 3000 år, er det først etter 1990 at resultatene fra mange forsøk i Sovjetunionen har blitt kjent for resten av verden. Tekstboks: Kommentar Dagens medisin har behov for er gruppe mykere legemidler som gir sikker effekt, men uten at de gir omfattende bivirkning som moderne kjemiske legemidler ofte har. Rosenrot og andre urtemedisiner representerer en slik gruppe myke legemidler, som står mellom det å være næringsmiddel til medisins bruk og det å være radikalt virkende legemiddel.