Seattle Space Needle.

Nån som har lyst til å lese om en førlørkæ reise. Ordet førlørkæ har eg lært hos han bestefar,når ting gikk galt var det "førlørkæ" og det var virkelig det det ble på denne turen.                                                                                   Vi startet glad og fornøyd fordi at vi for en gang skyld skulle få en behagelig og ustressete tur helt fra starten av. Det passet yppelig å ta dagtoget til Trondhjem og nattoget videre til Gardermoen der flyet skulle gå 2,5 time etter at toget var kommet. Helt yppelig etter vår rute, Vi bestilte biletter tur, retur med tog og fly alt var i sin skjønneste orden.Vi gledet oss og endelig var vi på toget, nå kunne vi slappe av resten av turen,trodde vi.  Avslappingen varte fra Fauske til Mosjøen. Fra Fauske fordi vi var å leverte hunden til noen venner som skulle passe han mens vi var borte i 3 uker.
I Mosjøen var det bom stopp. Feil med lokomotivet. Ja, så sto vi der da. Hva gjør vi da for å nå flyet som skulle føre oss til San Fransisko via London. Nå var gode råd dyre. Vi ringte forsikringsselskapet , kunne de dekke leiebil for oss??  Ja det var ikke noe problen, de dekket inntil 60.000,-for oss men  etterhvert fikk NSB  stablet busser på plass som skulle frakte oss til Trondhjem slik at vi nådde natt-toget til Gardermoen. Vi hadde ikke allverdens tid men det skulle gå fikk vi beskjed om. På turen var bussjåføren i kontakt med NSB som lovet at nattoget skulle vente på oss.De kunne vente i opptil en halvtime. Da hadde vi god tid trudde vi. Men når vi nermet oss Trondhjem ble en ny stopp, vegvesnet drev med restaurering av tuneller og der sto vi da. Hva nå ? det som skjedde videre var at nattoget hadde gått for 10 minutter siden da vi endelig kom ti Trondhjem. Da var det en busslass med sinte folk på stasjonen. Spesielt da NSB ikke var villige til å dekke hverken hoteller eller videre transport.Tiden gikk og det var mye frustrerte folk. Det var da jeg vurderte å reise hjem igjen. Heldigvis hadde jeg følge med en evig opptimist. Så jeg ble. Igjen ble det vurdert leiebil fra Trondhjem problemet var bare at det var midt på natten og ingen utleiefirmaer var åpne. Noen anbefalte oss å høre på Værnes om videre transport med fly. Ingen mulighet fordi flyet vårt gikk altfor tidlig. Etter mye diskusjoner og "trusler" fra sinte reisende ble det satt opp 3 eller 4 maxitaxier sørover til Oslo via Gardermoen. Samtidig fikk vi beskjed om at vi kom ikke til å rekke noe fly fordi drosjesjåførene skulle ha hviletid så det var ikke mulig å rekke noe fly.  Det var da det dukket opp en reddende engel. En sjåfør som hadde nattevakt natten før og hadde ligget å sovet til langt utpå dagen og trengte ingen hviletid. Gutten kjørte godt på lite traffikerte veier sørover og vi nådde flyet med et nødskrik. Og takk for det. Vi kom oss på flyet til London og videre til San Fransisko men der var det atter stopp. Da var jeg/vi ganske oppgitt. Det tok over to og en halv timer i innsjekkingen til  USA. Dermed nådde vi ikke Flyet videre til Seattle der bilen sto å ventet på oss. Heldigvis var de skrankefolkene mer behjelpelig enn noe av de andre vi hadde vært i kontakt med på turen så vi fikk ombukket videre til Seattle på neste Fly..   Deretter hadde vi en fantastisk ferietur med mange opplevelser og turer rundt omkring. Takk til Espen og hans familie so tok seg tid til oss.Som sakt så hadde vi en fantastisk ferie, selv om vi hadde det i meste laget varmt oppi 46 grader på det varmeste. Ekstremvarme ble varslet og det var det virkelig. De dagene var det bare to ting å gjøre, enten å shoppe eller gå til elva og bade. Vi gjorde begge deler, det var i grunnen veldig greit.Vi var også ved stillehavet og avkjølte oss, der opplevde jeg faktisk å fryse litt. Stillehavskysten har jeg virkelig forelsket meg i , et fantastisk landskap og et mektig hav. Veldig forskjellig fra hva vi har her hjemme.Tiden gikk altfor fort og vi måtte så smått begynne å tenke på hjemturen. Men først skulle vi ha en dag i Seattle og vi var og opplevde St. Helens. Veldig fasinerende begge deler. Vi var også på romfartsmuseet i Portland og mye,mye mer. Jeg var jo veldig glad for at hjemturen ikke vil bli som bortoverturen, så ille gikk det ikke an at det ble tenkte jeg. Etter to netter på Hotell i Seattle bar det på flyet til Frankfurt.Vi hadde god tid i Frankfurt men det var laaangt og gå til vår gate som var A69. Vi var å kjøpte oss noe godt å spise, noe som i hvertfall var bedre enn flymaten, (noe så elendig skulle ikke vært lov til å severe folk). Nok om det. Vi rigga oss til med mat og drikke og skulle til å spise da tysk politi kom å jaga oss ut. Mulig bombetrussel og alle på gate A måtte fort ut. Det vil med andre ord si at 69 gater måtte evakueres. I tillegg til alle butikker og restauranger og Cafeer. Tusenvis av folk måtte ut av flyplassen og ut på gata. Heldigvis var det fint vær så folk satt langs fortaukanter og langs gjærder og midtrabatter. Ja, der satt vi da og visste ikke noen ting. Ingen informasjon,ingenting helt til Terje gikk inn på Aftenposten sine sider og leste om evakueringen. Et kvinnemenneske hadde "stukket" av fra sikkerhetskontrollen og blitt borte i folkemassen. Politiet visste ikke om det kunne dreie seg om en selvmordsbomber. Vel det er vel slik vi må ha det i Europa nå for tiden, tenker jeg.  Alt gikk jo bra men flyet vårt til Oslo/Gardermoen ble kanselert og vi måtte bocke inn på et annet fly noe som igjenn bidro til at vi mistet returbilettene på toget hjemover. Men vi kom oss jo hjem om en noe forsinket. Hurra for Norge.