Vår snill gode Loke døde den 4 januar2016. Kl.15.30

Kjære Loke.

I dag skal jeg være takknemlig for alle potemerkene på gulvet, alle snutemerkene på vinduer, alle hårene på møbler,gulv og klær og for alle de slafsete hundekyssene som vi får kvar dag og flere ganger for dag. Takk for all den gleden du viser oss når vi kommer inn døra,den glade dans når vi byr deg på en tur, når du får være med oss uansett hva vi skal ut på.Om vi har vært borte 5 min eller 5 timer du blir like glad når vi kommer hjem.Du er glad i oss hele tiden og du er ikke redd for å vise oss det. Takk for at du ikke bryr deg om at ho mor er litt for tjukk,ikke fin på håret og at hun ikke er i like godt humør bestandig.Takk for at du ikke forteller meg at jeg er slem,dom og umulig å være sammen med. Du er så flink til å trøste når jeg er lei meg. Takk for det gode samspillet vi har med deg. Du har bare gitt av deg selv hele tiden godtatt oss for det vi er, jeg er evig takknemlig for at du vil være en av oss,at vi får være en del av flokken din. Jeg har vert heldig som har fått deg i hus og du har lært meg noe vesentlig kjære venn. Noe man bare lærer av å være sammen med et dyr.

Jeg vet at det vil komme en dag da plassen ved føttene er tom at de slafsete hundekyssene er borte, ingen dytter meg i ryggen med snuten når jeg står å lager middag. Ingen som ser meg rett i øynene for å få meg til å forstå uten ord.  Du er min beste og trofaste venn så lenge du lever og jeg håper det blir lenge.