Forskning omkring Rosenrot de siste årene har vakt stor interesse.Planten har nemlig en såkalt adaptogen virkning , det vil si at den øker kroppens allmenne tilpassningsevne og dermed dens motstandskraft. Den virker på hele kroppen, og i motsetning til mange andre medisinsplanter er ikke virkningen knyttet til et spesielt organ. 

På grunn av lang og omfattende forskning i mange land, vet vi nå at Rosenrot er uskadelig og gir ingen bivirkninger, verken på lang eller kort sikt, den kan  derfor være et nyttig og naturlig legemiddel for mange.

Flere kliniske  undersøkelser viser at ekstrakt fra rosenrot  bl.a. har positiv virkning på mennesker som trenger forhøyet oksygenopptak for økt utholdenhet, eller for å klare seg bedre under opphold i store høyder hvor oksygenkonsentrasjon er lav.

Tilsvarende virkning skal også være påvist hos idrettsfolk som er avhengig av høy oksygenopptak for å ha stor utholdenhet. Rosenrot fungerer ikke som et dopingsmiddel da den bare er en god medisin som støtter den friske og naturlige organismen, og dermed gjør at kroppen kan finne harmoni.

Planten vil utvilsom ha positiv virkning på hjertet, ved at den kan minske mengden av stresshormoner. (Planten blir nå også forsket på innen kreftbehandling, uten at det foreligger noe resultater enda.)

Planten har ellers blitt brukt som mat, både i Norge og andre nordlig strøk. I Alaska har eskimoene anvendt rosenrot som grønnask, og det hevdes at de fremdeles bruker den. Den blir kokt og blandet i gryteretter, eller de ferske bladene blir spist direkte. Ferske blader inneholder mye vitamin C, og ble derfor, i middelalderen, brukt som middel mot skjørbuk.

Rosenrot er også tillagt andre medisinske egenskaper fra gammelt av.

Samene har hatt tradisjon å koke rosenrot og drikke vannet som urindrivende middel.

I Islandsk folkemedisin ble rotavkok betraktet som styrkemedisin, og den ble brukt mot diaré og blodsott, nyresvakhet og munnsår.

Å vaske håret i en låg kokt av rosenrot , eller kanskje enda bedre, å gni hodebunnen inn med olje tilsatt roseerotekstrakt, skulle gi både god hårevekst og et velduftende hår.

• Rosenrot er viltvoksende over det meste av Norge
• Viltvoksende Rosenrot blir ca 30 cm høy
• Den har minst tretti andre lokale navn.
• Blomstrer i juni –juli– med gule blomster.
• Hunnplanten har tettere blomsterstillinger og utvikles til røde kapsler.
• Den har fra eldre tid vert brukt som både mat og dyrefor.
• Kosttilskudd av Rosenrot er godkjent som handelsvare i Norge.
• Ekstrakt lages av jordstengler og røtter
• De sentrale virkestoffene er salidrosid, rosavin, rosarin og rosin
• Rosenrot er adaptogen, som er en betegnelse på at den har evnen til å tilpasse virkningen etter kroppens behov

Steinar Dragland som er forsker ved Planteforsk Kise sier i sin litteraturoversikt om Rosenrot følgende (2001):
Det er funnet elleve vekster med lignende virkning som rosenrot. En av disse er koreansk ginseng. Ny forskning viser imidlertid at bare tre av disse egentlig oppfyller kravene hundre prosent det er chissandra (Shisandra chinensis), russisk rot (Acanthopanax) og Rosenrot.

De kravene det vises til er :

 Den skal øke kroppens allmene evne til tilpassing og dermed dens motstandkraft. Effekten skal være allmen og ikke lokaliseres til ett spesielt organ.
 Den skal ha en normaliserende virkning på kroppens funksjoner, både direkte og ved langtids bruk.
 Den skal være uskadelig og ikke gi noen bivirkninger verken på lang eller kort sikt. (Hedmann 2000)

ADVARSEL.