Denne planten vokser over alt  i hele landet -og er i ferd med å ta overhånd  på igjengrodde tidligere slåtteteiger, spesielt på fuktige steder langs grøfter og bekker

.

Mjødurten ble brukt som kryddet til mjød, derav navnet. Den ble også brukt til å lage krydderbrennevin og til ølbrygging.

Det sies at samene fra tidligere tider  brukte tørket blader av mjødurten til te.  Planten har også  lange tradisjoner innen folkemedisinen.  Den ble blant annet  brukt mot revmatisme -og som febernedsettende middel.

Så langt tilbake som til 1839 ble det påvist at planten inneholdt salicylsyre  noe som i dag er anerkjent  både som febernedsettende og antirevmatisk stoff.

Nyere forskning av planten sier at blomster, blad og jordstengelen inneholder salisylsyrederivater   ( glokysidene  salisin og spireain,metylsalisylat-2primverosid,metylsalisylat og salisuladehyd) fri salisylsyre, flavonoide tspiraeosid (bare i blomsten) og garvestoff.(særlig i røttene)

Mjødurt kan bidra til å redusere overskudd av magesyre,og beskytte og hele slimhinnene i de øvre delene av fordøyelsessystemet. Urten virker febernedsettende, svette –og urindrivende, smerte lindrende, antiseptisk og betennelseshemmende ved leddsmerter og revmatiske plager. Planten virker dessuten blodfortynnende. Mjødurten kan brukes ved influensa, ødem, blære og nyrelidelser, gikt og revmatisme. Ved urinveisinfeksjon og infeksjoner i mage og tarm virker salisylsyren i planten bakteriedrepende, og drogen kan bed hell anvendes ved diare. Te laget av blomsten kan lindre hodepine.